Bli medlem
Glemt passord?

IKT-begrep

Autentisering
Å verifisere identitet. Å bekrefte at en person er den vedkommende utgir seg for å være. En vanlig metode er kontroll av brukernavn med tilhørende passord. Nyere medoder kan være basert på feks digitale sertifikater eller fingertrykkavlesere.
Avansert elektronisk signatur

En elektronisk signatur som:
-er entydig knyttet til undertegneren,
-kan identifisere undertegneren,
-er laget ved hjelp av midler som bare undertegneren har kontroll over knyttet til andre elektroniske data på en slik måte at det kan oppdages om disse har blitt endret etter signering

ByggSøk
ByggSøk er et offentlig system for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker, og driftes av Statens bygningstekniske etat. ByggSøk skal bidra til å fremme mer effektive prosesser i plan- og byggesaksbehandlingen ved å tilrettelegge for elektroniske tjenester på internett.
Databehandler
Den som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige. Databehandler er en ekstern person eller virksomhet utenfor den databehandlingsansvarliges virksomhet. Det vil si at den databehandlingsansvarliges egne medarbeidere ikke er dennes databehandlere
Databehandlingsansvarlig
Den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes
Demilitarisert sone (DMZ)
En sone hvor brukere utenfor virksomheten kan gis tilgang, men som er skilt fra virksomhetens øvrige informasjonssystem ved hjelp av en sikkerhetsbarriere.
EPJ
Elektronisk pasientjournal. En elektronisk samling av registerte opplysninger om en pasient.
Elektronisk Id
Elektronisk ID er en generell betegnelse for noe som kan identifisere en bestemt person og som kan sendes elektronisk. Elektronisk ID kan være et sett med sertifikater og tilhørende private nøkler for hhv. signering, autentisering og kryptering.
Elektronisk sertifikat
Et elektronisk sertifikat er enkelt sagt legitimasjon i elektronisk form.  Et elektronisk sertifikat benyttes særlig over åpne nett (som Internett) for å bevise at man er den man gir seg ut for å være.  Elektroniske sertifikater benyttes også for å kontrollere at en elektronisk signatur er en gyldig og ekte signatur, og ikke en forfalsket elektronisk signatur.
Elektronisk signatur
Elektronisk signatur er et begrep som bl.a. er definert i eSignaturloven § 3 nr. 1.
Elektronisk signatur er i esignaturloven definert på følgende måte: "data i elektronisk form som er knyttet til andre elektroniske data og som brukes som autentiseringsmetode".
Feide
Forkortelse for: Felles Elektronisk IDentitet Utdanningssektorens system for identitetsforvaltning og fellesinnlogging
Fri Programvare
Programvare hvor programvarekoden (kildekoden) er åpen for innsyn av alle (dersom du er autorisert), kan modifiseres av alle, kan gjenbrukes i annen programvare og fritt distribueres til andre (f.eks. Linux, OpenOffice, Asterisk).
MinID
MinID er en ”single sign on/off” autentiseringsmekanisme for offentlig nettsteder som benyttes blant annet av Minside. MinID muliggjør at innbyggerne kan logge seg på ett nettsted med MinID og sikkert bevege seg mellom offentlig nettsteder (tjenesteleverandører) uten å måtte gjenta pålogging. MinID kan også benyttes som autentiseringsløsning på egne portaler. Dvs. en kommune eller en etat kan bruke MinID som autentiseringsløsning for sitt eget nettsted. Den eneste forutsetning er at alle relevante tjenester også tilbys i Minside
Minside
Minside er en felles borgerportal på Internett for de offentlige kontorene i Norge. Formålet med siden er at befolkningen skal ha en Internettside å henvende seg til om de ønsker kontakt med det offentlige og kunne søke om ting som skattekort og melde om flytting. Minside benytter MinID som autentiseringsløsning. Se www.norge.no/minside/ for mer informasjon.
Noark
Forkortelse for NOrsk ARKivsystem – Noark-4 inneholder en kravspesifikasjon til de enkelte Noark-systemene. Inkluderer funksjoner for behandling av elektroniske dokumenter, integrering av e-post, adgangsstyring, eksport/import av databasen, periodisering av journalen og produksjon av arkivversjon og -rapporter. Journalsystemene er blitt utvidet til arkivsystemer.
PKI
PKI (Public Key Infrastructure) er en teknologi for utstedelse, administrasjon og bruk av digitalt sertifikat over datanett.
Anvendelsesområder for PKI er autentisering (legitimering av en person, organisasjon eller gjenstands identitet), autorisasjon (tildeling av rettigheter til IT-systemer), digital signatur (av dokumenter eller programvare), og verifisering av dataintegritet (non-repudiation).
Sensitive personopplysninger
 Jfr. Personopplysningsloven § 2: Opplysninger om:
-rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning,
-at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling,
-helseforhold,
-seksuelle forhold,
-medlemskap i fagforeninger
Sikkerhetsnivå 3
FAD sin definisjon av nivå for krav til autentisering. Minid er definert til å være på nivå 3. Andre løsninger kan være:
P-assordkalkulatorer beskyttet med PIN-kode, der første PIN-kode er sendt i separat forsendelse
-Engangspassord på mobiltelefon, der mobiltelefonen er registrert med en egen registreringskode distribuert til folkeregistrert adresse.
-Engangspassordlister benyttet sammen med fast passord og brukernavn. Valg av fast passord skal skje på bakgrunn av en engangskode sendt til folkeregistrert adresse (eventuelt første kode på engangspassordlisten)
Sikkerhetsnivå 4
FAD sin definisjon av nivå for krav til autentisering. I henhold til gjeldende regelverk må løsningene være selvdeklarert i Post- og teletilsynet i forhold til om de oppfyller krav i Kravspesifikasjon for PKI i offentlig sektor når det gjelder Person Høyt og Virksomhet.
XML
eXtensible Markup Language. Et språk for lagring og utveksling av strukturerte data. Ligner på HTML. Det viktigste bruksområdet for XML er datautveksling. HTML beskriver hvordan dataene skal se ut på skjermen, og XML inneholder informasjon om hva dataene er. XML er et standard språk de aller fleste aktører i bransjen er enige om. Dette gjør det mulig å bruke XML for å få til integrasjon mellom ulike systemer.
Åpen kildekode
Programvare basert på åpen kildekode og Fri programvare er det samme: programvare der kildekoden er fritt tilgjengelig. I tillegg til at det er åpen tilgang til kildekoden, gir lisensen utviklere mulighet til å endre og videreutvikle koden og deretter distribuere den fritt videre.

© KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Alt innhold er beskyttet under lov om opphavsrett. Ved bruk av materiale skal kilde oppgis. Internettredaktør: Line Richardsen