Helhetlig IKT-satsing gir best skole-IKT

Resultatene fra perioden 2003 til 2009 viser at det har vært ulik utvikling i bruk av IKT for elevene i grunnskolen og videregående skole. Forskjellen innebærer at videregående skole har kommet lengre med å ta i bruk IKT i faglig og pedagogisk arbeid. Skillet mellom grunnskolen og den videregående skolen ser ut til å øke, og forskjellen har aldri vært så stor som i 2009.

Utfordringen er i mindre grad infrastruktur, men heller hvordan IKT brukes i fagene. Det ser ut til å være digitale skiller mellom elever i studien, både når det gjelder anvendelse av datamaskin og digital kompetanse.

De kommune og skoler som lykkes har en bevisst IKT-ledelse fra skoleeiers side. Skoleeier/leder prioriterer og tilrettelegger, og IKT-utviklingen settes i system. Kommunen har en helhetlig og strukturert planlegging. Det settes krav til lærerne, og de får tilbud om faglig støtte og påfyll.

Hva gjør KS?

Undersøkelsen gir konkrete resultater som er enkle å gripe fatt i. Høsten 2008 kom KS med en oppfølging til eKommune 2012, IKT og grunnopplæringen 2008-2012 – lokal digital agenda i skolen. Der konsentrerer vi oss om de fire hovedsatsingsområdene ledelse, kompetanseutvikling, digitale læringsressurser og digital vurdering. Resultatene fra ITU Monitor viser at disse satsingsområdene er sentrale for å lykkes med IKT. Skoleeier og strategisk IKT-ledelse er også tema på regionale og sentrale konferanser.

KS gjennomfører nå nettverkssamlinger om strategisk ledelse og IKT for rådmenn. Her fokuseres det på helhetlig og strukturert IKT-planlegging innenfor de ulike tjenesteområdene. I tillegg gir resultatene i ITU Monitor oss mulighet til å sette skole-IKT på dagsorden både på administrativt og politisk ledernivå.

Les mer om undersøkelsen hos ITU.

IKT og grunnopplæringen 2008-2012 - lokal digital agenda i skolen.