Leverandørstyring, innovasjon og endring

Petter Gottshalk har nylig kommet med utsagn i Dagens IT om den teknologiske utviklingen innen offentlig sektor som stoppet opp for 20 år siden. Dette er selvsagt satt veldig på spissen, men i intervjuet peker Gottshalk på et poeng som har slått også meg de siste årene: noen typer nyvinninger gavner ikke dagens produsenter og leverandører, dermed skjer det ingen utvikling!

I motsetning til Gottshalk tror jeg ikke at hovedproblemet er at vi fortsatt bruker tastatur som grensesnitt mot datasystemene. I dag er det et langt større problem at vi fortsatt sliter med integrasjon mellom ulike system.

I de siste årene har myndighetene satt i gang noen tiltak som er viktige nok. Det er startet et standardiseringsprosjekt (standardiseringsrådet og referansekatalogen), og det er satt i gang et prosjekt for å få implementert noen sentrale arkitekturprinsipper i offentlige informasjonssystem. Sentrale stikkord her er modularitet, løse koplinger mellom modulene, integrasjon via åpne standarder, skalerbarhet, fleksibilitet, etc.

Dagens fagsystem i offentlig sektor er preget av at de er store "blokk-system". Dvs. relativt komplekse system som er bygget opp med moduler som kun fungerer som en stor blokk. Det er ikke mulig å bygge separate moduler sammen som et lego-system, og det er ikke mulig å bytte ut en modul fra en annen produsent dersom man finner bedre alternativer.

En hver organisasjon vil i sin natur forsøke å skjerme sine kjerne-elementer for å oppnå mest mulig trygghet. De tradisjonelle IT-leverandørene har forsøkt å låse kundene mest mulig til sine portaler eller lukkede integrasjonsmoduler. Systemene oppfattes derfor som ugjennomtrengelige blokker eller "bunkerser" som er bygget slik for å forsvare seg mot konkurrenter.

Det er disse blokkene av fagsystem som etter min mening stopper opp utviklingen i dag.

Professor Clayton M Christensen har lansert begrepet "disruptive technologies" (forenklende teknologier). Dette er teknologier som forenkler bruksområdet ved å lansere enklere måter å gjøre ting på eller forenklende teknologier. Eksempler kan være digitalkamera som erstattet filmkamera, nedlastingstekologien som erstattet cd/dvd, dieselmotoren som erstattet dampmaskinen. Det finnes mange eksempler.

Vi har faktisk sett noen forenklende utviklinger som har skjedd innen informasjonsteknoloig: epost har overtatt for brevpost, sosial web har videre overtatt for epost, små mobile enheter har til en viss grad tatt over for tradisjonelle PC-er, web-verktøy har overtatt for klient-verktøy.

Dersom vi ser på fagsystemene er de holdt langt unna mange av disse utviklingstrendene vi har sett i andre deler av IT-bransjen.

På de fleste områdene i samfunnet har man fått etablert felles infrastrukturer der dette er rasjonelt, så kan man konkurrere oppå disse infrastrukturene. Vi har et felles veinett, vi har ikke egne veinett for hvert bilmerke. Vi har alltid hatt felles flyplasser - ikke egne flyplasser for hvert flyselskap.

Innen IT-området er offentlig sektor fortsatt preget av leverandører som tviholder på sine egne infrastrukturer. Mange har inngått sterke bindinger med store leverandører som Microsoft, noe som låser strukturene enda fastere, - og som gjør det enda vanskeligere å komme inn med mer forenklende løsninger (bindinger mot Office, AD, SharePoint,etc). Enklere og åpnere løsninger ville nok gavne oss som brukere, men ikke nødvendigvis leverandører som da ikke kan forsvare like høyt prisnivå, de kan risikere å miste bundlede salgsobjekter og i tillegg kan bli utsatt for ubehagelig konkurranse.

Åpne systemer og fri programvare vil i stadig større grad utfordre dagens tunge, klient-baserte løsninger. Åpne standarder danner mulighet for å tenke i helt andre baner. Arkitekturer etter lego-prinsippet vil åpne for en langt lettere integrasjon mellom systemene, og løse opp de uheldige, tette vertikale og horisontale bindingene som hindrer utvikling i dag.

Jeg tror de politiske myndighetene bør intensivere anstrengelsene for å løse opp de blokk-baserte fagsystemene, og forsøke å få revet bunkesene. Det krever også at kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige organ forsøker å sette seg litt mer i førersetet og sette krav til forenklinger - uten at man låses til en foreldet teknologi eller eller en "mett" leverandør.

Kulturen i kommunene er i dag i stor grad preget av at man bare tenker anbud og pris, man har ikke tradisjon for å tenke arkitektur og åpenhet og gjennomsiktlighet i de teknologiske løsningene.Her har noen kanskje en pedagogisk oppgave?

(Også publisert i DagensIT.no 17.6.09)