Møre og Romsdal fylke har gjort en del erfaringer med fri programvare som ikke stemmer med påstander som dukker opp med jamne mellomrom. Det åpnes en rekke nye muligheter for innovasjon og nytenking som gjør det mulig å realisere gevinster og fjerne unødige prosesser.
For noen uker siden hadde Peter Hidas in artikkel i CW med tittelen «Fortsatt ingen gratis lunch».
http://www.idg.no/computerworld/article133192.ece
Artikkelen er kanskje en illustrasjon på at selv «eksperter» opparbeider seg et slags gammelt mantra som sier at friprog egentlig er dyrere og dårligere enn proprietær programvare. Den har de fleste av oss hørt før – nesten til det kjedsommelige.
Jeg jobber selv i en organisasjon som i relativt stor grad bruker fri programvare og som lenge har fulgt de prinsippene for IT-arktiktur som Difi nylig har publisert.
Vi har kjørt en del prosjekter i friprog-regi, noen av dem er:
- Ungweb – en web-løsning for elevene i de videregående skolene der vi kan distribuere nesten alle de pedagogiske tjenestene via den felles, nasjonale påloggings-systemet FEIDE. Dette gir en langt mer driftsvennlig og funksjonell løsning enn om vi skulle kjørt alt via klienter. Bifrost – utskriftsløsning via web etter det såkalte «follow-me» prinsippet, noe som gjør at vi for svært lav investering kan rulle ut en felles print-løsning der vi slipper lokale print-servere, kan gjenbruke gamle skrivere, kan bruke alle typer PC-er, sparer masse papir, øker sikkerheten ved utskrift av sensitive dokumenter etc.
- Digital eksamen via en modul som bootes fra minnepenn. Her får vi også en rimelig løsning der vi slipper å overvåke elevene etter «Store-Bror-ser-deg» prinsippet.
- En nettverks-infrastuktur med sentral Ldap-pålogging – alt basert på fri programvare
- Web-server der vi også kan streame video
- Demokrati 09 – et konsept basert på «widget-teknologi» og åpen plattform for å aktivisere ungdom politisk før valget. Her ser vi muligheter for bruk av stadig mer brukevennlige brukergrensensitt.
- Lagringstjenester via web eller sentrale tjenere
- Publisering av nettartikler på web direkte fra OpenOffice
- Epost-system, nettverksmaskiner, brukerstøttesystem, pluss mange andre.
Når jeg ser på våre konsulentkostnadene i driftsbudsjettet og rangerer pr konsulentfirma, må vi faktisk et stykke ned på lista før vi finner den første friprog-leverandøren. De største konsulentregningene har vi fortsatt knyttet til våre proprietære systemer – disse kommer selvsagt i tillegg til lisenskostnadene, supportavgifter, etc.
Vi kjenner oss med andre ord overhode ikke igjen i Peter Hidas sin virkelighetsbeskrivelse -eller for forsåvidt andre som repterer samme mantra. Deres beskrivelser leser opp en en virkelighet som i stadig sterkere grad synes tatt ut av løse luften.
En ting er at vi beviselig sparer store kostnader. En annen fordel er muligheten til å få til en verdiøkning rundt IT-drift som tidligere ikke var mulig. På skolesiden kan vi realisere store gevinster ved at vi kan legge mesteparten av driftsansvaret for elev pc-ene på elevene selv via stor grad av selvbetjeningsløsninger og forenklinger i nettverkstrukturen og arkitekturen. Belønningen er at de kan velge sin egen pc med alle typer operativsystem.
Vi ser også nye muligheter rundt åpnere fagsystem som vi tidligere ikke så. Når vi lager systemene i åpne, modulære arkitekturer blir integrasjon uproblematisk.
Det er litt synd at tidligere respekterte skibenter som Peter Hidas synes å innta en slags blokkering mot den åpne verden ved bruk av sjablong-argument. Heldigvis kommer en ny generasjon som ikke er så ensidig fokusert på om lunchen er gratis, men at den gir enorm økning i menyvalget til sterkt reduserte kostnader.