STATSBUDSJETTET: Beskjeden IKT-satsning

Målet med det felles innloggingssystemet (eID) er at innbyggerne skal kunne logge seg på alle offentlige tjenester ved å bruke det samme systemet, uavhengig av om tjenestene kommer fra for eksempel skatteetaten, NAV eller kommunen. Mange av de kommunale tjenestene på nett krever nivå 4 (høyt sikkerhetsnivå). I dag må kommunene bruke kommersielle aktører (BankID og Buypass) for å tilfredsstille dette nivået. En nasjonal nivå 4-løsning ser fortsatt ut til å ligge et stykke fram i tid.

Hvem betaler drift av eID?

Det er satt av 80 millioner til å utvikle en felles elektronisk eID over årets statsbudsjett. Men det framgår ikke hvilken løsning regjeringen ønsker å satse på eller hvem som skal betale den framtidige driften av løsningen. I dag er det gratis å bruke Minside med middels sikkerhetsnivå, mens de kommersielle aktørene med høyt sikkerhetsnivå tar en avgift hver gang en innbygger logger seg på. Hvis kommunene skal basere seg på de kommersielle løsningene må en regne med betydelige utgifter til driften. Det framgår ikke av statsbudsjettet hvem som skal betale driften for dette i framtida. Dersom det ikke skal satses på en nasjonal gratis løsning, ønsker KS å utfordre DIFI til et samarbeid om forhandling med de kommersielle aktørene for å finne fram til en hensiktsmessig prising.

Beskjeden reel IKT-økning

På IKT-området er det samlet sett en økning på 96 millioner. FAD har fått 43 millioner mindre og DIFI har fått økt sin bevilgning på 139 millioner. Den reelle økningen, utover bevilgningen til eID og samtrafikknav (80 millioner), er 16 millioner. KS mener dette er beskjedent. Andre tiltak som er omtalt og som stort sett ligger innenfor DIFI´s ansvarsområde er standardisering, IKT-arkitektur, e-faktura i staten, offentlig elektronisk samhandling og IT-sikkerhet, men her ser det ikke ut til å være foreslått særskilte tiltak av betydning. Det er også bevilget fire millioner til videre drift av Friprog-senteret for å styrke arbeidet med fri programvare.