IKT og ledelse: Om politikerrollen

Nordmenn er raske til å kaste seg over ny teknologi og har for lengst blitt hverdagsbrukere av IKT. Nordmenn er betydelig mer interessert i avanserte mobilfunksjoner enn for eksempel dansker og svensker. Holdningen til tjenestene har endret seg radikalt de siste årene. Mens de fleste nordmenn for få år siden trodde at de aldri kom til å kjøpe mobiltelefon med kamera, har holdningen til dette endret seg dramatisk. Nordmenn har mer avansert mobilbruk enn svensker og dansker. Vi er mer opptatt av mobil e-post, nettlesere, kamera på telefonen og videomuligheter enn det våre nordiske naboer er, og vi stiller større krav til hva mobiltelefonen skal inneholde. I dag vil vi ha mulighet og frihet til å lese avisen på nettet, sjekke e-post når som helst, spille inn videosnutter, høre på musikk og sende bilder til familie og venner. Et annet fenomen er nettsamfunnet Facebook, hvor det i starten av 2007 var registrert ca. 3000 norske brukere. I løpet av et drøyt år har antall norske brukere på Facebook vokst til mer enn 1 million, ifølge nettstedets egne tall. Norge er det femte største Facebook-landet i verden etter USA, Storbritannia, Canada og Australia. I forhold til folketall gjør dette Norge til verdens mest «Facebook-gale» land. Facebook er et sosialt nettverk hvor brukerne kommuniserer med venner og kjente ved å opprette sin egen profil der de kan skrive om seg selv, legge ut bilder og sende beskjeder til andre brukere. Ifølge SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg besøker seks-sju prosent av norske brukere på Internett Facebook én gang i uken eller mer. Under valgkampen i 2007 brukte mange kandidater Facebook aktivt til åmarkedsføre både seg selv og eget parti. Blogging på nettet er et annet fenomen som særlig folkevalgte og andre som ønsker å ytre seg om viktige samfunnsspørsmål bruker. NRK lanserte i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget 2007 «Torget» og inviterte alle toppkandidatene til å registrere seg og delta i debatter på nettet. I 2006 leverte 2,3 millioner nordmenn selvangivelsen på Internett, eller til og med på SMS. Vi kan skifte fastlege, kjøpe julegaver eller bestille flybilletter på nettet bare for å nevne noen av mulighetene.

Dette betyr at folkevalgte ikke kan stille seg likegyldig til bruk av IKT, men må forholde seg til en teknologisk meget oppegående befolkning. Det er også svært viktig å være bevisst på at ikke hele befolkningen bruker IKT, slik at det ikke er et spørsmål om enten eller, men begge deler, og det fører uten tvil til at det blir mer krevende å være folkevalgt. Innbyggerne bruker i økende grad e-post til å kontakte folkevalgte og krever rask tilbakemeldinger. Om få år vil vi kunne oppleve at det å ikke beherske IKT-verktøy betyr at man har et handikap, og noen vil hevde at vi er der allerede. Når man i folkevalgtsammenheng vurderer å gå fra papir til et «papirløst» system, er det lett å gå i det jeg vil kalle teknologifella, eller mer presist legge ensidig vekt på teknologien. Det vil si at man bruker mye tid på å diskutere ulike tekniske løsninger og mindre eller ingen tid på hvilke behov de folkevalgte har i forbindelse med å bruke IKT til å gjennomføre bedre beslutningsprosesser og blir mer effektive i et samfunn hvor kravene og forventningene fra befolkningen og ikke minst mediene bare øker. Fram til 2003 hadde Drammen ingen bevisst strategi på folkevalgtes bruk av IKT, og mange av de folkevalgte så også på PC-en som et frynsegode på toppen av møtegodtgjørelsen. I 2003 besluttet vi derfor å bruke tid på å definere hva de folkevalgte hadde behov for av informasjon. De tekniske løsningene ble overlatt til kommunens IKT-avdeling å ta seg av. Vi var også sikre på at vi på sikt ville spare penger og ressurser på å innføre en IKT-løsning for de folkevalgte på sikt, men hovedsiktemålet var å dekke den enkelte folkevalgtes informasjonsbehov bedre samt å legge til rette for at alle hadde et best mulig grunnlag for å fatte riktige beslutninger i folkevalgte fora.

I en ideell verden er de folkevalgte et speilbilde av befolkningen, og selv om det sjelden forholder seg slik, vil kompetansen hos den enkelte folkevalgt være ulik. De fleste mennesker er konservative i utgangspunktet og lite komfortable med endringer i det bestående. Blant de folkevalgte vil det derfor alltid være én eller flere som vil bruke enhver liten svikt eller teknisk feil til å stille spørsmålet: Hvor-
for kan vi ikke ha det slik vi alltid har hatt det? I startfasen er det derfor viktig å ha en myk overgang fra papir til «papirløst» og gi alle muligheten til å få opplæring i det den enkelte er usikker på. I Drammen gjennomførte vi derfor en obligatorisk grunnopplæring og ga mulighet for dem som ønsket det, å få grunnleggende opplæring i bruk av e-post og tekstbehandling. Det er også viktig å utnytte den eller de folkevalgte med best kompetanse i bruk av IKT til å fungere som hjelpere overfor de øvrige. En viktig suksessfaktor er at den løsningen som velges, er enkel og oversiktlig å bruke. Drammen kommune har valgt å ha en politikkportal hvor sakspapirer med vedlegg og annen relevant informasjon legges ut. I tillegg finnes en adgangsregulert del hvor det er tilgang til e-post og sakspapirer i et redigerbart format. Det siste for at man skal ha mulighet til å legge inn merknader og kommentarer på en enkel måte. Det er også viktig at man i startfasen evaluerer hva som fungerer bra, og hva som ikke fungerer fullt så bra, og at man er lydhør for forslag til endringer og innhold på portalen. En annen og ikke minst like viktig suksessfaktor er at den løsningen som innføres, er lik for alle. Det vil si at alle folkevalgte har det samme tekniske utstyret og den samme programvaren. Dette gjør det enkelt for kommunens IKT-avdeling å yte teknisk bistand når noe ikke fungerer som det skal. Fordi vi først definerte hva vi hadde behov for, og deretter valgte en løsning, kunne vi i Drammen i 2005 helt slutte å trykke opp og sende ut sakspapirer i posten. Og ingen spør lenger om hvorfor vi ikke kan ha det slik vi hadde det før.