IKT og grunnopplæringen: 2 Forutsetninger og utfordringer

Digitale trender innebærer utfordringer og muligheter for både skoleeiere og skoleledere. Det er viktig at skoleeierne har bevissthet, planer, virkemidler og lederkompetanse til å håndtere alt dette. Aktuelle trender som vil påvirke IKT i grunnopplæringen i årene fremover, antas å være:

• fra spesifikke IKT-planer til helhetlig planlegging som inkluderer IKT-satsing
• fra vekt på opplæring i bruk av IKT-verktøy til vekt på pedagogisk bruk av IKT i fagene.
• fra stasjonær til mobil og fleksibel bruk av datamaskiner for både lærer og elev
• fra dagens LMS (Learning Management System) til åpne læringsplattformer og mer bruk av weborienterte løsninger og sky-tjenester.
• fra ukritisk bruk av digitale verktøy til utvikling av digital kompetanse og dannelse hvor nettvett og personvern for både skoleledere, lærere, elever og foresatte står sentralt.
• fra vekt på lærerkontroll til bevisst styring av mediebruken og påvirkning av elevenes kritiske holdninger og digitale egenansvar.
• fra manuell administrasjon til bruk av digitale kommunikasjonsformer mellom skoleleder og lærere, mellom lærerne, mellom lærer og elev og mellom skole og hjem som forenkler og effektiviserer dialog og samarbeid.
• fra elever som mottakere av enveis informasjon til elever som etterspør gjensidig kommunikasjon, gjerne gjennom bruk av sosiale medier.

Gode forutsetninger

Norge har gode forutsetninger for å tilby en fremtidsrettet grunnopplæring der både skoleledere, lærere og elever innehar relevant digital kompetanse for utdanning og arbeidsliv i det 21. århundret:

-   Datamaskiner er i ferd med å bli «allemannseie.[1]

-   PC-tettheten i grunnskolen blir stadig bedre.[2]

-   Det er politisk vilje til å utjevne digitale skiller i skolen.[3]

-   Vi har en innovativ læreplan: Ved innføringen av Kunnskapsløftet og nye læreplaner i 2006 markerte Norge, som første land i verden, at bruk av digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i grunnopplæringen. Denne politiske beslutningen forplikter både skoleeierne og skolene.

-   Det er høye IKT-investeringer i grunnopplæringen.

-   Elevene er aktive nettbrukere.[4]

-   Lærernes IKT-holdninger er i økende grad positive.

-   Digitalt innhold blir mer tilgjengelig og brukes mer.

Uløste oppgaver og utfordringer

Vi må bygge videre på de gode forutsetningene. Samtidig vet vi at det fortsatt er uløste oppgaver og utfordringer på en rekke områder:

• - Helhetlig skoleutvikling som inkluderer IKT, er nødvendig: Den lokale IKT-satsingen synes i dag ofte å være for lite planmessig og helhetlig. Både skoleeiere og skoleledere trenger lederkompetanse som knytter IKT til skolens strategiske utvikling.
• Digital dannelse og nettvett må læres: Både skoleledere, lærere, elever og foresatte må bli mer bevisste nettvett, kildekritikk og trygg bruk av Internett.
• IKT i lærerutdanningen må bli obligatorisk: I dag er det store forskjeller mellom de ulike lærerutdanningene på dette området. Målet må være at alle nyutdannede lærere er digitalt kompetente for de oppgavene en digital skolehverdag krever.
• Digitale verktøy utnyttes for lite i fagene: Selv om tilgang til og bruk av digitale verktøy i grunnopplæringen er forbedret de siste årene, er det bare et smalt spekter av anvendelsesområdene som utnyttes. Undersøkelser som ITU Monitor 2009 viser at elevene i hovedsak bruker datamaskinene til tekstbehandling og informasjonssøk, mens lærerne primært bruker dem som planleggingsverktøy.
• Tilgangen til digitale læringsressurser må bedres: Nasjonale portaler som utdanning.no,  og ndla.no[5]  har samlet ressurser knyttet til ulike fag og årstrinn.  Det finnes også en oversikt over digitale læringsressurser på http://www.feide.no/tilgjengelige-tjenester. Det er fortsatt utfordringer knyttet til standardisering[6] og merking av digitale læringsressurser slik at gjenfinning og deling forenkles.
• Digital vurdering må bli mer innarbeidet: Vurderingsmetodene må gjenspeile økt bruk av IKT i undervisningen. Bruk av digitale vurderingvurderingsverktøy må bli vanlig for skolen som helhet, både når det gjelder skolens digitale tilstand, og ved å bruke digitale verktøy for elevvurdering.
• Digitale skiller må reduseres: Til tross god PC-tetthet og bredbåndstilgang er det fortsatt betydelige digitale skiller som gir uakseptable ulikheter i grunnopplæringen.[7] Oppfølging hjemmefra er ofte avhengig av foreldrenes utdanningsnivå. (ITU Monitor 2009) Spesielt i grunnskolen er det fortsatt mangel på oppdatert utstyr og programvare og betydelige forskjeller mellom kommuner og skoler. 
• IKT og læringsutbytte må dokumenteres bedre: Det må fokuseres langt mer på koblingen mellom IKT i fagene og læringsutbyttet. Her trengs dokumentasjon fra skolene og mer forskning. Læringseffekter må kunne dokumenteres. IKT kan gi bedre læring, men det forutsetter at vi klarer å utnytte de mulighetene som digitale medier gir for personlig tilpasning, visualisering og tilgang til oppdaterte ressurser. Erfaringer og gode eksempler må formidles: Det finnes en rekke gode eksempler fra skoler som har inkludert IKT-satsingen i skoleutviklingen, og som har kommet langt i arbeidet med en digitalt kompetent skole. Praksiseksemplene må formidles bedre, slik at kunnskapen når frem til flere.

Infrastruktur

Selv om situasjonen stadig blir bedre på infrastruktursiden, er det stadig store forskjeller både mellom kommuner og skoler.

Tilgang på tilstrekkelig med båndbredde er viktig for at skolen skal kunne oppfylle målene i Kunnskapsløftet.

Det er viktig at myndigheter og skoleeier legger til rette for at skolene får tilgang til bredbånd ut i fra skolenes reelle behov. Mange skoler har i dag ikke bredbånd av en kvalitet som er god nok og kan derfor ikke få fullt utbytte av mange av de digitale læringsressursene som i dag tilbys skolen. I tillegg kan for liten båndbredde i mange tilfeller være en sikkerhetsrisiko ved at brukerne går ut over definerte rutiner for å kompensere tregt eller ubrukelig nett.

Ved nybygg og rehabilitering av skoler må det tas hensyn til og legges til rette for at elektronisk infrastruktur er en naturlig del av skolens fysiske miljø. Det er viktig at skoleeier har gode rutiner for kostnadseffektiv og stabil drift av IKT-systemene. Jevnlig utskifting av digitale verktøy og fornyelse av digitale læringsressurser bør legges inn i budsjettene som faste utgiftsposter.

Mange kommuner har begrensede ressurser på IKT-området. Interkommunalt samarbeid vil ofte være nødvendig for å sikre effektiv drift av IKT-utstyr og nettverk - også når det gjelder infrastruktur ved skolene.

Fri programvare kan være et alternativ for å sikre at ressursene blir utnyttet best mulig. Fri programvare kan i tillegg bidra til etablering av utviklingsmiljøer[8] tilpasset ulike utdanningsnivåer og opplæringsbehov. Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare[9] er opprettet for å bidra til å spre kunnskap om bruk av fri programvare og næringsutvikling knyttet til løsninger som er utviklet på grunnlag av fri programvare.

[1] I 2010 hadde 90 prosent husholdningene tilgang til Internett, og 80 prosent hadde tilgang til bredbånd, jf. SSB, statistikk om informasjonssamfunnet: http://www.ssb.no/ikthus/

[2] Se mer detaljert informasjon i Utdanningsspeilet 2007 (Utdanningsdirektoratet), kap. 2: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/Utdanningsspeilet_2007/US_2007.pdf

[3] Jf. St.meld. nr. 31 (2007-2008), side 73. Husholdninger med barn og husholdninger med høy inntekt har i større grad enn andre tilgang til hjemme-PC, Internett, bredbånd og bredbåndstelefon.  http://www.ssb.no/ikthus/

[4] Jf. ITU Monitor 2007 og SITES 2006 (Second Information Technology in Education Studies). Les mer om SITES 2006-rapporten her: http://www.itu.no/Prosjekter/1210236052.31. Den norske rapporten er utarbeidet av ITU, på oppdrag for Utdanningsdirektoratet: http://www.itu.no/filearchive/SITES2006_Norsk_rapport.pdf 

[5] Se mer om ulike læringsressurser for ulike fag og årstrinn på de respektive nettstedene: http://utdanning.no/laeremidler/ og http://ndla.no/

[6] www.iktsenteret.no

[7] Jf. Utdanningsdirektoratet (2008): Utdanningsspeilet 2007. Se http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/Utdanningsspeilet_2007/US_2007.pdf

[8] Se for eksempel kompetanseportalen FriKomPort: http://frikomport.no/

[9] http://www.friprog.no/friprog/