Kommunesektoren står overfor store utfordringer. Flere og mer omfattende oppgaver skal løses bedre og mer effektivt. Samtidig er kommunesektoren en svært arbeidskraftintensiv sektor. For samfunnet er det å ha en sterk og velfungerende kommunesektor som er fundert på et aktivt lokaldemokrati, viktigere enn noen gang.
IKT inngår enten direkte eller indirekte i svært mange av de prosessene og oppgavene kommunen utfører, og mange av de store utfordringene kan bare løses i samspill med hensiktsmessig bruk av teknologi. Denne utviklingen gjør rommet for anvendelse av IKT større, men setter også høyere krav til IKT-løsninger hva gjelder oppetid og informasjonssikkerhet. Hver enkelt kommune må derfor ha et strategisk grep om IKT, og dette grepet må være forankret i den administrative og politiske ledelsen.
Ledelse av IKT handler om å være på offensiven i debatten om hvordan IKT kan og skal brukes. Mange av de operative IKT-oppgavene kan utføres av andre, men hver enkelt kommune må ha nok kunnskap, evne og vilje til å ta styringen og gjøre selvstendige valg når det gjelder teknologi og strategi. Det handler om å gjøre kommunen digitalt kompetent.
Utfordringen for mange kommuner, særlig de mindre er å få tid til prioritere viktige strategiske oppgaver som nytenkning og tjenesteutvikling i konkurranse med operative oppgaver som drift og vedlikehold.
For å komme i forkant og få kontroll over IKT-anvendelsen i egen organisasjon, kan det være nødvendig å ta et steg til siden og stille noen kritiske spørsmål for å se hvilket handlingsrom kommunen har: Hva ønsker vi å oppnå med IKT-investeringene i vår organisasjon? Hvilke forventninger har vi til IKT-prosjektene våre, og hvordan måler vi at vi har lyktes? Hvordan kan IKT støtte de sektorovergripende målene for kommunen, og hvilke grep må vi ta for å komme dit?
Å arbeide med ledelse og IKT i kommunesektoren er spennende og meningsfullt. Ingen annen sektor har et så stort tjenestespekter med viktige oppgaver som skal løses. Valgene som gjøres innenfor IKT, påvirker prosesser og oppgaver og får langsiktige konsekvenser.
Dette er perspektiver vi i redaksjonsgruppa håper å fokusere på i denne utgaven av IKT og ledelse. Redaksjonsgruppa har bestått av Jostein Harm, prosjektleder i Grenlandssamarbeidet og leder i KS' IKT-forum, Britt-Inger Kolseth, prosjektkoordinator for Kongsberg-samarbeidet og medlem i fagrådet i KS' IKT-forum og Harald Kjensli, IKT-rådgiver i KS.
Vi har videre valgt ut noen viktige temaer som berører ledelsesfunksjonen av IKT i kommunen:
• digital kompetanse og lederen som pådriver for endring (kap. 1)
• delingskultur og bruk av fri programvare (kap. 2)
• digitale skiller i kommunesektoren (kap. 3)
• gevinst-nytte-håndtering og endringsledelse (kap. 4)
• IKT-samarbeid kommune-kommune (kap. 5)
• politikerrollen (kap. 6)
• informasjonsikkerhet, et ledelsesansvar (kap. 7)
• eGovernment (kap. 8)
• I det siste kapitlet gis en presentasjon av KS' IKT-forum og KS sine aktiviteter
innenfor feltet IKT og ledelse.
Vi har invitert enkeltpersoner med bred kompetanse innenfor sitt fagområde til å skrive en artikkel om hvert av disse temaene. Artiklene kan leses som frittstående bidrag. Utvalget av artikler og temaer gir på ingen måte et fullstendig bilde, men utgjør noen av brikkene i rammen rundt god ledelse av IKT i kommunene. Vi tar sikte på å komme med nye utgaver av IKT og ledelse i forbindelse med KS' årlige eKommunekonferanser.
Vi takker bidragsyterne og håper artiklene bidrar til økt forståelse for hvorfor god ledelse av IKT er viktig for kommunen.