IKT og ledelse: Delingskultur - deling løser framtidsutfordringene

I dag er det 430 kommuner, 341 statlige etater og 19 fylkeskommuner. Og i tillegg eksisterer det utallige underliggende organer. Hver især tar disse selvstendige IT-beslutninger. Det betyr at det investeres i 430 regnskapsprogrammer som faktisk skal utføre samme oppgave. Det er lite lønnsom bruk av offentlige midler. Framtidens utfordringer krever derfor at vi i langt større grad deler, samarbeider og gjenbruker. Det er ingen logikk i at det skal utvikles og investeres mange ganger i systemer som skal løse de samme oppgavene. Fri programvare handler om nettopp dette og kan på mange måter bidra til å løse de utfordringene offentlig sektor står overfor.

Det er ikke lett å være politiker eller ansatt i norske kommuner. Til tross for økte overføringer står altfor mange overfor det krevende spørsmålet om hvilke velferdstjenester som skal kuttes for at budsjettene skal gå opp. Så langt har IT-kostna-dene stått på listen over utgifter man ikke får gjort så mye med. Slik er det ikke lenger. Med smart bruk av fri programvare kan offentlig sektor frigjøre millioner til økt velferd for innbyggerne. På toppen av det hele får de bedre IT-tjenester. Derfor må IT-investeringer ikke bare forbeholdes IT-avdelingen. For IT-investeringer handler i liten grad om teknologi, men i stor grad om fornying, og de må således være en sak for alle ledere.

Norge ligger langt fremme i feltet når det gjelder utvikling av fri programvare. De siste årene har de store tradisjonelle, lisensbaserte selskapene for alvor fått konkurranse. Dette gir betydelige muligheter for innsparing i både privat og offentlig sektor. I mediebedriften VG regner man med å ha spart over 60 millioner kroner i løpet av ti år på å bruke fri programvare istedenfor kommersielle alternativer. Møre og Romsdal fylkeskommune sparer allerede to millioner årlig på å bruke fri programvare, og stadig flere kommuner og fylkeskommuner følger etter. De velger å skifte over til fri programvareløsninger fordi det er fleksibelt, mer stabilt, økonomisk lønnsomt og faglig sett bedre.

Potensialet for verdiskaping er betydelig. Det handler ikke bare om å redusere kostnader, men også om å gi gode tjenester til sluttbrukerne. Da Stortinget behandlet IT-meldingen i 2007, var de svært tydelige på tre sentrale punkter:
• Alle innbyggere skal ha like demokratiske og digitale muligheter - både når det gjelder infrastruktur, og når det gjelder mulighet til å benytte offentlig digitale tjenester.
• Offentlig sektor må etablere en delingskultur og drive samfunnsøkonomisk lønnsomt - og fri programvare er et av midlene for nettopp å sikre deling, gjenbruk og samarbeid.
• Offentlig sektor kan bidra til å utvide leverandørmarkedet, bidra til norsk næringsutvikling og gi bedre leveranser.

I etterkant av Stortingets IT-politiske diskusjoner ble Friprogsenteret, Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, opprettet for å stimulere til smartere løsninger i offentlig sektor, innovasjon og økt delingskultur. Vi vet at tre av fem ledere ønsker å ta i bruk fri programvare fordi det gir større fleksibilitet, bedre tjenester og bedre lønnsomhet. Men det er noen barrierer - de mangler kompetanse. Det skal vi gjøre noe med. Som uavhengig kompetansesenter for fri programvare skal Friprogsenteret bidra til økt kunnskap og trygghet for valg av lønnsomme framtidsløsninger.

Derfor er også Delingsbazaren.no opprettet - en plattform for deling av programvare, innhold og prosjekter. Her finnes innhold som kan brukes direkte slik det foreligger, men som også kan videreutvikles og tilpasses lokale behov. I tillegg til norske løsninger finnes innhold fra andre nordiske land. Fordi offentlig sektor er ganske lik over hele Norden, har vi - i samarbeid med de respektive kompetansesentrene - valgt å åpne dørene til våre naboland. Dette for å skape delingskultur og lønnsom drift i offentlig sektor.

Friprogsenteret skal være et nav for å bidra til fornying av offentlig sektor med fokus på fri programvare. Det betyr at vi skal spre kunnskap, skape nettverk og levere smarte løsninger som setter offentlig sektor i stand til å velge gode framtidsløsninger. Og fri programvare er ikke lenger noe for spesielt interesserte. Det er teknologiske løsninger som skal løse utfordringer og få oss til å jobbe smartere, men til lavere kostnader. I tillegg får man ved bruk av fri programvare løsninger som man kan dele med nabokommunen, eller andre, og derigjennom skape delingskultur som lønner seg.

Fri programvare velges i dag av mange nettopp fordi det gir leverandøruavhengighet og frihet i tillegg til fleksibilitet, lønnsomhet, sikkerhet og stabilitet. Det er viktige parametre når offentlig sektor skal møte framtidens utfordringer.

Fri programvare i offentlig sektor vil også gi stimulans til norske innovasjonsmiljøer som allerede er blant verdens beste i en vekstnæring med store økonomiskeringvirkninger. En undersøkelse fra Universitetet i Maastricht1 viser at allerede nå bruker halvparten av lokale myndigheter i Europa fri programvare. Av disse planlegger sju av ti å øke bruken av fri programvare de nærmeste årene. En analyse gjort av Gartner Group viser at 90 prosent av all programvareutvikling vil være basert på fri programvare i 2012. Og også i Norge er fri programvare en viktig utviklingstrend. En studie fra NTNU2 viser at nær 50 prosent av norske programvarebedrifter benytter seg av fri programvarekomponenter i sin utvikling. Disse produktene blir levert til kunder i alle bransjer. Fri programvare benyttes fordi det gir enkel tilgang til komponenter med funksjonalitet av høy kvalitet. Sluttproduktet blir bedre, og sammen med fravær av lisenskostnader bidrar de til å redusere utviklingskostnadene. Flere og flere IT-selskaper benytter seg av fri programvare og gjør god forretning. Både norske og globale selskaper velger åpenhet som sin Innovasjonsstrategi. Stadig oftere ser vi at selskaper benytter seg av innhold og ideer som er generert utenfor eget selskap. Profesjonelle selskaper får tilgang til ny programvare og Nye tjenestekonsepter samtidig som de sparer egne produksjonskostnader og sprer Risikoen. Det er modig å velge åpenhet, men det viser seg at det lønner seg. Norge har alle mulige forutsetninger for å ta del i den store åpenhetsveksten, og Norden kan bli best i verden. Ved å slippe flere aktører til vil vi skape reell konkurranse i markedet, og vi vil få bedre produkter. Konkurranse skjerper oss og gjør oss hele tiden bedre. Det gir konkurransefortrinn.

Det er ingen gode grunner til ikke å velge fri programvare, men kompetansebarrierene er det viktig å gripe fatt i. Når kommunen eller etaten skal legge sin IT-strategi, bør fri programvare, deling og samarbeid være viktige komponenter. Fri programvare kan benyttes på servere, operativsystemer, som kontorstøtte, på skolen, sykehuset og i tunge fagsystemer. Fri programvare vil oppføre seg slik det skal - sikkert og stabilt. Fri programvare representerer et stort mangfold av programvare, men mange kvier seg fordi lisensforholdene virker kompliserte. Det er det ingen grunn til, med mindre man selv skal drive videreutvikling av programvaren. For brukere som kun skal bruke løsninger basert på fri programvare, er det ingen fare ved at lisensbetingelsene ikke overholdes.

For alle organisasjoner er det mulig å benytte fri programvare - og våger man ikke å ta steget helt ut, er det også mulig å starte med noen mindre prosjekter. Friprogsenteret skal gi trygghet for å velge, og nettopp derfor skal alle som trenger det, også få hjelp. Kontakt oss - vi er til for dere.

www.delingsbazaren.no
www.friprog.no