Artikkel, sist endret 30.03.10 11:40
Hva vil vi med digital kompetanse?
Skrevet av Martin Hauge
For en tid tilbake var jeg deltaker på den såkalte ISSEP-konferansen i Vilnius for «Informatics in Secondary Schools». Før konferansen var jeg bedt om å ta med noen eksempler av norske lærebøker innen informatikk eller IT-fag. Jeg sjekket litt rundt på noen videregående skoler, og endte opp med tre lærebøker i MS Office, samt den nedlastede norske brukerhåndboka for OpenOffice. Disse ble da lagt ut som Norges bidrag til lærebøker på den internasjonale informatikk-konferansen. Sammenlignet med de andre nasjonenes utstillingsbord, ble det norske bidraget svært så stusslig, men samtidig illustrerende.
De fleste gamle og nye teknologisk avanserte land illustrerte en storsatsing på ulike informatikkfag. Flere land starter med undervisning i programmering, systemdesign og databaser alt i barneskolen, rett nok som valgfag. I Norge er dette fraværende inntil vi kommer på høgskole/universitetsnivå. Der mangler det også søkning – naturlig nok ettersom studenter som kommer fra videregående skole i Norge nå knapt har peiling på hva informatikk er.
Som IT-sjef i en fylkeskommune, blir jeg til vanlig ikke involvert i undervisnings-opplegg, men jeg får likevel en viss føling med hvordan undervisningen legges opp gjennom infrastrukturen som vi har hovedansvaret for. Jeg har for eksempel registrert at det er lansert noe som heter «digital kompetanse». Det vi definerer som «digital kompetanse» bygger i de fleste fylkene på kompetanse i Microsofts hovedprodukt.
Noen av de andre deltakerne på konferansen i Vilnius spurte om Office-undervisning var det eneste informatikk-tilbudet elever ved videregående skoler i Norge fikk. Man kan undre på hva Norge skal leve av etter at oljen tar slutt. Man tenker visstnok at det skal være tjenester, basert på det rammeverket som Microsofts lisensregler tillater.
Gjennom presentasjonene fikk vi et visst inntrykk av hvordan ulike land satser på informatikk i grunnskolen og videregående skoler. Land som Israel, Tyskland og Finland satser på informatikk-faget i skolene i langt større grad enn Norge. En representant fra Finland jeg pratet litt med sa at Finland er så avhengig av industrien rundt Nokia, at for Finlands vedkommende ville det vært langsiktig økonomisk risikabelt å fjerne informatikkfaget fra videregående skole. Det blir ikke sett på som et direkte strategisk trekk å lære studentene opp til kun Windows-verden, selv om det kanskje er enklest.
Jeg har ofte stilt spørsmålet: hva vil vi med «digital kompetanse»? Vil vi at våre kommende ingeniører skal bli bedre til å surfe på nettet og å få ressurssvake elever til å tørre å skrive noe på tekstbehandling? Vil vi ha en teknologisk kompetanse som bygger på produktene til en leverandør? - eller vil vi ha framtidige ingeniører som har kunnskap om hele verdikjeden fra maskinkode til høgnivå-språkene?
Jeg var også på en annen konferanse i Norge for noen måneder siden. Temaet her var bærbare PC-er i trådløse nett. Dette løser mange fylkeskommuner ved å ha såkalt «stålkontroll» på alle PC-er i nettene. De ønsker helst en modell der alle elev PC-er er kontrollert av skolen/fylket, har likt oppsett med Windows XP og siste versjon av Microsoft Office. Apple og Linux-maskiner blir bannlyst i disse nettene, ettersom man gjør seg avhengig av program og tjenester som kun fungerer i Windows XP/Vista og på Explorer nettleser. De studentene som kommer fra videregående i Norge vil i hovedtrekk kun kjenne til en produktlinje.
Spørsmålet jeg stiller er om vi bør se mer kritisk på kompetansen til de som skal levere de framtidige teknologiske tjenestene som Norge skal leve av i framtiden. Spiller Norge kortene sine feil, kan det ta et par tiår å falle fra å være et av Europas rikeste land til å havne i den fattigste halvparten.