I dag foregår det elektronisk samhandling
mellom sykehuset og behandlingssentret, men å kjenne personene i andre
enden er viktigere enn man skulle tro.
Utfordringene sto i kø, og ble stadig flere etter som man dukket inn i problemstillingen. Elektronisk samhandling er et stort og uoversiktlig område å bevege seg inn i. Det er mange hensyn å ta, men med tilstrekkelig pågangsmot og utholdenhet er behandlingssenteret nå kommet i mål.
Det er samhandling med Psykiatrien i Vestfold hvor samhandling nå er påplass, men mulighetene er mange ettersom det elektronisk fagsystemet kommer på plass på hele sykehuset.
Søkte Høykom
Man søkte Høykom-midler til prosjektet for å implementere prosjektets resultat i den daglige driften. Målet var bedre kvalitet på tjenestene som ble utført. Målgruppen for prosjektet var først og fremst de ansatte, slik at de kunne utføre sine tjenester mer effektivt og med enda bedre kvalitet.
Samarbeid – elektronisk og mellom mennesker
Dette prosjektet har fått samarbeidet til å fungere bedre enn før, men kanskje viktigst er at begge parter har en felles forståelse av hvordan rutiner og tjenester skal utformes og brukes.
For eksempel er det en problemstilling ved overføring av pasienter, at sykehuset ikke nødvendigvis vet hvem som skal kontaktes. Etter systematisering av hvordan samhandlingen skulle fungere, ble man bedre kjent med menneskene på sykehuset. Det blir enklere å løse mindre problemer og uklarheter der og da.
Ikke tid til å vente på at nasjonale standarder skal bli perfekte
Vi fikk mange råd om å vente, men vi var mest opptatt av å få noe til å fungere. Slik kunne vi ta ett skritt om gangen på vei til målet. Vi kunne jo ha ventet til epikrise-meldingen skulle bli strukturert nok, men valgte å gå i gang med bruk av fritekstfelt. En elektronisk overføring gir oss allikevel en bedre tjeneste, selv om dataene ikke er annerledes enn på papir.
”Systemleverandøren TietoEnators overføringsløsning for pleie-og omsorgstjenesten, som profilerer seg med "første godkjente overføring av data" i helsenett, har vi vært med å utforme”, sier Anne-Britt Kjeldsberg
Suksessfaktorer
- Skal man lykkes i et prosjekt var det viktig at prosjektledelsen var i helsesektoren, og knyttet til et lite sted som Bjønnesåsen bo-og behandlingssenter.
- Man måtte ha med IT-avdelingen. Samarbeidet med IT skulle vise seg å bli en suksessfaktor og samarbeidet fikk stadig større betydning ettersom prosjektet skred frem.
- Det hjelper også å ha en liten oversiktlig situasjon, og at prosjektet ikke er ferdig før alt er oppe og går. Fordelen er at man kan teste ut og få på plass løsningen uten at man nødvendigvis må ta hensyn til hele helse-Norge.
- Et annet nøkkelskritt var å rydde vekk papirversjoner av tiltaksplaner og rapporter og innføre bruk av EPJ (elektronisk pasientjournal). Personalet måtte skrive alt rett inn i pasientens journal via datamaskin. Det var en viktig faktor å fjerne papiret ved venne seg til å bruke datamaskinen hele tiden. Ellers ville en overgang til elektronisk plattform hatt vanskeligere for å bli realisert.
- Helsenett-tilknytning var viktig for oss. Ikke fordi det fordi det var så mange tjenester å ta del i, men vi ville være klar når sykehusene kommer(!).
Eksempel på forbedring:
Når jeg kommer på jobb sjekker jeg e-pasientjournalen for å se om det har skjedd noe siden sist jeg var på vakt. Før viste jeg ikke at det var kommet noe fra sykehuset for det var ingen automatikk i at denne informasjonen havnet hos meg.”, sier Signe Baksaas Gjelstad.
Signe Baksaas Gjelstad viser varling når informasjon har kommet fra sykehuset
Ofte er pasienter på sykehus for utredning, gjerne i to uker. Pasienten kommer så tilbake til sykehjemmet og epikrisen/sammenfatningen kommer i posten mange dager etterpå. I dette dokumentet står det ikke bare en historie om hva de har gjort og funnet ut, men ofte kommer det forslag til tiltak som bør gjøres for denne pasienten. Dette er verdifull kompetanse. Nå har denne informasjonen fått mye større nytte siden den kommer tidligere enn før og ligger lett tilgjengelig for det personalet som arbeider i direkte pasientkontak., det vil si i pasientenes EPJ..
Fortsatt utfordringer
- Selv om mottak av informasjon er på plass kan behandlingssenteret fortsatt ikke sende informasjon til sykehuset da sykehuset mangler mottaksmodulen i sitt system.
- Å få tildelt tilstrekkelig ressurser til prosjektet over tid har vært en utfordring. Med prosjektmidler kunne noe ressurser frikjøpes, spesielt behovet fra IT var kritisk.
- Selv om både IT-avdeling og behandlingssenter er kommunale tjenester, oppleves det daglige språket som forskjellig. Lovverket er annerledes, for eksempel er betydningen av ordet ”bruker” er annerledes. Man bør derfor være klar over at misforståelser lett kan oppstå.
Veien videre –> Elin-K
Man ønsker å bruke helsenettlinjen til flere oppaver enn til det som er i bruk i dag. For å få dette til må antall samhandlingspartnere økes. Kjeldsberg ønsker at Elin-K tar tak i prosjektledelsen, slik at stadig nye samhandlingspartnere blir klare. For å komme med i utviklings og testfaser legger Kjeldsberg mye arbeid i å ”være med der det skjer”. Vi tror og håper at nettverkene rundt Elin-K skal gi oss denne prioriteten, sier hun.
tekst og foto: Dag Veierød