Artikkel, sist endret 18.01.11 11:00
3 eKommune 2012: Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet
- eKommune 2012- lokal, digital agenda
- 1 eKommune 2012: Innledning
- 2 eKommune 2012: Hvorfor eKommune?
- 3 eKommune 2012: Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet
- 4 eKommune 2012: Tjenester på nett
- 5 eKommune 2012: Elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten
- 6 eKommune 2012: NAV-reformen og IKT
- 7 eKommune 2012: IKT i grunnopplæringen
- 8 eKommune 2012: Geografisk informasjon
- 9 eKommune 2012: Elektronisk handel
- 10 eKommune 2012: Arkivering og saksbehandling
- 11 eKommune 2012: Informasjonssikkerhet
- 12 eKommune 2012: IKT-arkitektur
- 13 eKommune 2012: Åpne standarder
- 14 eKommune 2012: Fri programvare
- 15 eKommune 2012: Grønn IT
- 16 eKommune 2012: Bredbånd
- 17 eKommune 2012: Interkommunalt IKT-samarbeid
- 18 eKommune 2012: Strategisk IKT-ledelse
- 19 eKommune 2012: Kompetanseutvikling
Et godt lokaldemokrati kjennetegnes ved at innbyggerne har tillit til lokalpolitikerne, og at de folkevalgte setter dagsordenen, styrer ressursbruken, er ombud for innbyggerne og leverer det de lover. Bevisst bruk av IKT kan bidra til å styrke lokaldemokratiet gjennom god kommunikasjon, dialog og samhandling med innbyggerne.
IKT er et godt verktøy for å synliggjøre de politiske prosessene i kommunen. De aller fleste kommuner legger ut politiske saker på nettet. Gjennom aktiv bruk IKT kan kommunen gjøre det enklere for innbyggerne å skaffe seg informasjon om aktiviteter og beslutninger i politiske fora. Møter i utvalg og kommunestyre kan overføres på Internett, enten direkte eller som opptak. Dette kan bidra til å gjøre politiske debatter og prosesser mer åpne for innbyggerne og andre interesserte.
Etablering av digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte bidrar til å utvide den politiske arenaen og muligheten for reell medvirkning. Fra kommunens side vil slik dialog bidra til bedre kunnskap om behov og problemstillinger som kommunens innbyggere er opptatt av, og til å forankre beslutningsprosessen. Aktuelle temaer for slik dialog vil særlig være plan- og utbyggingssaker, budsjettsaker og spørsmål som gjelder prioritering av kommunens tjenestetilbud, tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer.
|
Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder Norge.no foretar hvert år en kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder. Vurderingen bygger på WAI-kravene og er basert på et sett av indikatorer innenfor tre områder:
Nettstedene tildeles fra én til seks stjerner etter en samlet vurdering av indikatorene. I 2009 oppnådde 31 kommunale og fylkeskommunale nettsteder 6 stjerner, i 2010 er tallet steget til 51. |
Det er viktig å legge til rette for deltakelse og påvirkning gjennom ulike kanaler som kommunens nettside, Facebook, Twitter, e-post, blogger, wikier, chat og tekstmeldinger. Sosiale medier er en av mange måter å kommunisere med innbyggere og næringsliv på, og et supplement til allerede eksisterende kommunikasjonskanaler. I løpet av de siste årene har sosiale medier gått fra å være en sosial arena til å bli en kommunikasjonskanal de fleste store organisasjoner og bedrifter ønsker å ta i bruk strategisk. Sosiale medier legger til rette for dialog, involvering og brukermedvirkning, og kan bidra til en åpnere forvaltning og mer levende lokaldemokrati.
Teknologien åpner for nye samhandlingsformer som kan styrke lokaldemokratiet, men også endre det. Det er viktig å finne og utnytte det demokratiske potensialet i bruk av denne teknologien. I store og kontroversielle lokalpolitiske saker kan digitale spørreundersøkelser og sosiale medier benyttes for å gi bedre informasjon og øke innbyggernes engasjement. Det er også viktig at de som deltar, umiddelbart får svar på sine henvendelser, med opplysning om hvordan henvendelsen blir behandlet videre.
|
Sosiale medier i forvaltningen Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig å dele informasjon, videreutvikle egne og andres idéer, og innhente kunnskap på en ny måte. Sosiale medier skiller seg fra tradisjonelle medier som er avsenderkontrollert, ved å være mer uformelle og brukerstyrte. (...) Brukerne skaper innholdet i sosiale medier, men det er langt flere som leser, enn som produserer innhold selv. Det å kommentere, videreformidle og anbefale andres innhold er vel så viktig. Denne delekulturen er essensen i sosiale medier og innebærer at deltagerne kan videreutvikle hverandres idéer. Det å bruke sosiale medier er vel så mye en endret måte å tenke og jobbe på, som en ny kommunikasjonskanal. Deltagelse i sosiale nettverk, samarbeid og utveksling av erfaring og kunnskap mellom fagfolk kan bli hverdagen for morgendagens kunnskapsmedarbeidere.
Kilde: Difis veileder i sosiale medier for forvaltningen |
En annen utfordring for å sikre bred deltakelse fra innbyggerne er å sørge for at alle tjenester er tilgjengelig på alle nettlesere. I dag er det fortsatt slik at enkelte tjenester kun fungerer på spesifikke nettlesere.
Elektroniske tjenester og informasjon fra kommunen skal være tilgjengelig og tilrettelagt for alle. Lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne stiller krav om universell utforming for all ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi fra 2011. Kravene vil bl.a. bygge på retningslinjer fra World Wide Web-konsortiet (WAI-kravene). Norge.no[1] foretar årlig en kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder som blant annet baserer seg på WAI- kravene[2]. WAI-kravene legger særlig vekt på universell utforming, tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og teknologisk plattformuavhengighet.
|
Kommunenes bruk av sosiale medier Hver fjerde kommune bruker sosiale medier, og i løpet av to år vil ni av ti kommuner ha tatt i bruk sosiale medier, (Norstat for Ergogroup, august 2010). Det er muligheten til "å forbedre og forenkle dialogen med innbyggerne" de fleste kommunene oppgir som er den viktigste motivasjonen for å ta i bruk sosiale medier. Norge er i verdenstoppen i bruk av verdens mest brukte sosiale mediekanal, Facebook, 2,5 millioner nordmenn har opprettet egen profil (Facebooks egne tall, mai 2010). |
Innbyggere som ikke ønsker eller ikke kan ta i bruk elektronisk kommunikasjon med kommunen, skal alltid ha en mulighet til å nå kommunen på annen måte, enten via telefon eller ved personlig kontakt.
MÅL
- Kommuner og fylkeskommuner skal ha etablert flere digitale kanaler for dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte.
- Kommunale og fylkeskommunale nettsteder skal være i samsvar med kvalitetskriteriene til Norge.no.
- Kommuner og fylkeskommuner skal ha etablert en strategi for sosiale medier som en del av kommunenes informasjons- og kommunikasjonsstrategi.
- Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha lagt saksdokumenter til møter i folkevalgte organer på Internett samtidig som dokumentene sendes organets medlemmer, med unntak av dokumenter som er unntatt offentlighet.
TILTAK
- KS vil bidra til informasjons- og erfaringsutveksling knyttet til kvalitet og tilgjengelighet på kommunale og fylkeskommunale nettsteder.
- KS vil ta initiativ til forskningsprosjekter og utvikle erfarings- og veiledningsmateriell om elektronisk dialog mellom innbyggerne, kommunen og de folkevalgte.
[1] http://www.norge.no/ (Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder)
[2] http://www.w3.org/WAI/ (Web content Accessibility Guidelines)