Kommunene har ansvaret for at innbyggerne sikres grunnleggende helse- og sosialtjenester som er effektive og brukervennlige og har høy kvalitet. Helse- og omsorgstjenesten i kommunene er ressursmessig av nesten like stort omfang som spesialisthelsetjenesten. Fylkeskommunene har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten.
Befolkningsframskrivninger viser at det vil bli en betydelig vekst i den eldre del av befolkningen i årene framover. Det vil i tillegg bli økt forekomst av psykiatri- og rusproblematikk, og livsstilssykdommer som for eksempel Diabetes type 2 og KOLS. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i kommunene vil som et resultat av dette stå overfor betydelige utfordringer når det gjelder rekruttering av arbeidskraft, mer effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig behandlingskapasitet samt mulighetene til å gi et kvalitativt godt tjenestetilbud.
|
Samhandlingsreformen HOD la i juni 2009 frem St.mld. 47 Samhandlingsreformen som beskriver en rekke tiltak for å svare på spesielt tre hovedutfordringer i helsesektoren:
I oktober 2010 ble forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester sendt ut på høring. Kap 32, "Lovendringer som understøtter elektronisk samhandling", åpner blant annet for at det kan forskriftsfestes krav om elektronisk dokumentasjon og forsendelse av helseopplysninger.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-47-2008-2009-.html?id=567201 (st.mld.47) http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing2/horingsnotat.html?id=621191 (høringsnotat lovforslag) |
En helhetlig satsing på IKT vurderes av mange som det mest virkningsfulle tiltaket for styrket kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren. Legekontorer, sykehjem, tannklinikker og helseforetak er helt avhengige av IKT for å kunne fungere. Samtidig har Internett og tekstmeldinger blitt en naturlig kanal for dialog med en voksende andel av befolkningen. Det elektroniske samarbeidet mellom ulike ledd i tjenesteyting og forebyggende arbeid er også økende.
Det formidles i dag rundt 40 millioner meldinger mellom fastleger, sykehus, kommuner, legevakt, apotek og andre aktører i helsetjenesten (henvisninger, epikriser, resepter osv.). Ved å ta i bruk elektronisk kommunikasjon og meldingsutveksling mellom ansatte på legekontor, sykehus og i kommunene kan det frigjøres mye tid som kan benyttes til pleie og omsorg fremfor journalføring.
Likevel ser vi at potensialet til IKT-investeringer i sektoren er hentet ut i bare begrenset grad. Papirbaserte og IKT-baserte løsninger eksisterer ofte side om side. Dette betyr dobbeltarbeid og tvetydighet i håndteringen av informasjon. Helsedirektoratet har i 2010 utarbeidet en sjekkliste for avvikling av papirmeldinger som skal bidra til at flere går over fra doble rutiner til kun elektroniske.[1] En annen begrensende faktor er at ulike teknologiløsninger og mangel på standarder hindrer samarbeid og informasjonsflyt, både innen og mellom virksomheter.
|
Nasjonal rammeavtale for helse og omsorg Helse- og omsorgsdepartementet og KS inngikk i juni 2007 en Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet. Rammeavtalen skal understøtte inngåelse av lokale avtaler og danne grunnlag for samhandling mellom likeverdige parter. Videre skal den bidra til systematisk oppfølging på samhandlingsområdet på nasjonalt nivå. De lokale avtalene skal bidra til bedre samarbeid om pasienter og brukere som trenger både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. KS har sammen med de regionale helseforetakenes strategiske samarbeidsorgan, Nasjonal IKT, utarbeidet veileder og modell for organisering av samarbeid mellom helseforetakene og kommunene om elektronisk samhandling.
|
En viktig oppgave for kommunene og fylkeskommunene i tiden framover blir å knytte seg til Norsk helsenett som muliggjør elektronisk samarbeid med andre aktører. Elektroniske løsninger basert på nasjonale standarder og anbefalinger må tas i bruk innenfor helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten på områder som journalføring, rapportering, arbeidsplanlegging, deling av informasjon om bruk av legemidler samt fagstøtte og tilgang til ulike kunnskapskilder.
I KS' strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgstjenesten er det lagt vekt på seks ulike satsingsområder:
Innenfor disse satsingsområdene er det formulert ulike mål og tiltak. De mest sentrale av disse er gjengitt nedenfor.
[1] http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/rapporter/avvikling